Bestemor Sissel

En bestemor med barn på 80-tallet og barnebarn på 2020-tallet

Vi har bedre råd som besteforeldre, men vi bør allikevel begrense kjøp av barneklær til barnebarna våre.

 

På 1980-tallet var det for mange helt nødvendig å tenke gjenbruk og reparasjon av barneklær fordi klær var dyrt, og småbarnsforeldre ikke hadde så mye penger til overs.

Det var hyggelig og nyttig å utveksle og arve klær til barn og spedbarn. En glede i seg selv, spør du meg, å bruke klærne opp.

Spesielt glad var vi i klær som var solide, men samtidig behagelig å ha på. Bomull og ullplagg var favorittene.

 

Det var også en gryende interesse for hvordan produksjonen av klesplagg påvirket miljøet og hvordan tekstilarbeiderne hadde det på jobb. Guttene våre ble jo nærmet flasket opp med Blekkulfs budskap om ikke å kaste søppel eller forurense siden mor var aktiv i Naturvernforbundet.

Allikevel vet jeg i dag mye mer om miljøutfordringer knyttet til klesproduksjon og ser at vi har en jobb å gjøre som forbrukere. At vi må bry oss om hvordan klesplaggene har blitt til og utnytte dem godt. Vi ønsker jo egentlig å sette minst mulig negative “fotavtrykk” etter oss, men vi er jo litt bortskjemte nå i forhold til på 80-tallet.

Vi besteforeldre har råd til å kjøpe mye til barnebarna våre nå, og vi må bare huske at vi kan bruke pengene på andre måter enn å investere i nye ting! Vi kan bidra på andre måter som gagner både våre barnebarn og verden. 

 

Sissel

(Norge)